Vi har ikke vært så flinke til å «feire» distriktene våre, men i år kan altså vårt Rotary distrikt 2310 (opprinnelig Distrikt 67) feire 90 år i Rotarys tjeneste. Dette distriktet er også forløperen til de øvrige distrikter i Norge. I den forbindelse synes jeg det var litt interessant med et lite tilbakeblikk.
Et Rotary distrikt omfatter et geografisk område og de klubber som sogner til dette. Distriktet ledes av en guvernør. Rotary har en flat struktur. På toppen av Rotary International sitter en RI President – et verv som i likhet med de fleste verv i Rotary rullerer hvert år. Med seg har han et styre som velges fra ca. 34 soner (hver sone flere distrikter) – et system som sikrere geografisk spredning i styret. Under Rotary Internationals president er det i dag ca. 530 guvernører. Som guvernør leder du distriktet ditt, engasjerer og inspirerer medlemmene, og fremmer Rotary i samfunnet.
Klubbene i hvert distrikt (i vårt distrikt pt. 52 klubber) er i stor grad selvstyrte, så lenge de holder seg innenfor Rotary`s rammeverk. Våre 35.000 klubber i verden, ledes altså av hver sin president.
Mange av de titler og den terminologi vi bruker i vårt «stammespråk», kan synes noe fremmede. Vi har for eksempel ingen guvernørtradisjon i Norge, men årsaken til at vi fortsatt bruker titler som guvernør og president i klubbene, eller Convention om årsmøtet, er naturlig nok Rotarys opprinnelse i Amerika. Selvfølgelig betyr det også noe å ha enhetlige begreper i en organisasjonen som er verdensomspennende.
Fra starten av Rotary i 1905, frem til Rotary Convention i San Francisco i 1915, hadde Rotary enda ikke etablert distrikter som konsept. The National Association of Rotary Clubs ble til the International Association of Rotary Clubs i 1912. Men klubbene var fortsatt helt selvstendige og møttes regionalt, og på nasjonale møter arrangert bl.a. av Paul Harris i Chicagoklubben.
Ideen om at Rotary skulle inndeles i distrikter tilskrives H.J. «Bru» Brunnier, som var president i San Francisco Rotary klubb i 1914. Det var da ca. 100 klubber i Rotary. Hans forslag var å lage en distriktsinndeling med 13 distrikter, som han hadde tegnet inn på et jernbanekart. Ideen falt i god jord, og distriktsplanen ble vedtatt på den påfølgende Convention i San Francisco i 1915. Det ble vedtatt at Rotary skulle inndeles i 10 distrikter, og hvert distrikt skulle ha en «District Governor».
Veksten i antall klubber var imidlertid voldsom, og allerede i 1918 måtte man til med en ny inndeling. Dette ble igjen revidert i 1923. Senere har det på grunn av stadig nye klubber i nye geografiske områder, vært nødvendig å endre distriktsinndelingene.
Som kjent kom Rotary også til våre kanter på begynnelsen av 1920-tallet. Det ble arbeidet med å etablere Rotaryklubber høsten 1921 – i Oslo og København. De fleste er kjent med at Kristiania Rotary klubb (skiftet senere navn til Oslo) fikk sitt charter 1.juni 1922, som den første klubben i Norden, etterfulgt av København 3.august 1922.
Litt mindre kjent er det at vårt distrikt 2310, var det første distrikt som ble opprettet i Norden. Allerede i 1925 ble det diskutert om man skulle etablere et nordisk Rotary distrikt. Som omtalt tidligere på bloggen: 113 år med Rotary historie – de første år, ble distriktet vårt etablert 10.november 1927. Det geografiske området dekket klubbene som da befant seg i Norge. I god tradisjon ser det ut til at våre forgjengere ønsket å markere starten, ved å legge den til Rotarys stiftelsesdag – dvs. 23.februar 1928. At vi var ganske tidlig ute i Norge, viser nummereringen på distriktet. Vårt distrikt ble tildelt nr. 67 i verden.
Til vervet som guvernør hører også et såkalt guvernørkjede. Vårt kjede er både spesielt vakkert, bærer vår historie, og viser symbolsk våre klubber knyttet sammen i en sammenhengende kjede som bærer våre felles idealer.
Det første guvernørkjede i vårt distrikt ble laget da Oslo Rotary klubbs 3. president, og guvernør i årene 1933-35, Holger Sinding-Larsen, gikk mot slutten av sin guvernørperiode. Mange vil sikkert kjenne ham som arkitekten som tegnet Universitetsbiblioteket, Holmenkollen kapell og Botanisk museum på Tøyen. Hans venner ville gjerne hedre ham for hans innsats. Det ble startet en hemmelig innsamling, og beløpet ble kr. 5.000,- et ikke ubetydelig beløp i 30-årene. Dette ble overlevert ham på et arrangement på Hankø. Han skal da etter sigende ha takket for gaven og uttrykt at: «Nå har vi jo midlene til en guvernørkjede». Inskripsjonen bak på Rotaryhjulet bærer da også hans navn – «Gave fra Holger Sinding-Larsen» og «Ved Distriktskonferansen på Hankø 15.juni 1935». For øvrig er det Oslo, Bergen og Stavanger Rotaryklubber som har fått «æren» av å utgjøre anhenget, sammen med Rotaryhjulet. .
Det var juveler Arthur David-Andersen som utformet det opprinnelige kjede. Kjede er senere bygget ut. Kjede bestod opprinnelig av – og består i dag av – de respektive klubbers byvåpen eller klubbmerke, samt plater med den enkelte guvernørs navn og funksjonstid. Etter hvert har det blitt et 50 talls klubber i vårt kjede. Vårt distrikt har også endret seg opp gjennom historien – og de ulike benevnelser fremkommer også i kjedet. På guvernørkjedet fremkommer øverst midt på:
«RI» «Distrikt – 23. februar 1928» «67». Deretter «Distrikt 131», «Distrikt 231» og så dagens «Distrikt 2310»
Nedenfor følger en oversikt over de første guvernører i Distrikt 67, frem til den første delingen i 1953. 
1927-28: Nils Parmann, Oslo
1928-29: Jacob Deyer, Stavanger
1929-30: Hans Florelius, Oslo
1920-31: Johannes Martens, Oslo
1931-32: Thorleif Evanths, Bergen
1932-33: Reidar Brekke, Trondheim
1933-35: Holger Sinding-Larsen, Oslo
1935-36: Eilif Amundsen, Bergen
1936-37: T.R.Olsen, Stavanger
1937-38: Yngvar Hvistendahl, Tønsberg
1938-39: Leif S.Rode, Oslo
1939-46: Bjarne Didriksen, Sarpsborg
1946-47: Cenrad Bonnevie- Svendsen, Oslo
1948-49: Chr. Bøgh Tobiaseene, Kristiansand
1949-51: Sigv.Jorfald, Oslo
1951-52: Elias Sandvig, Kopervik
1952-53: Chr. Lindboe, Tønsberg
Guvernørbloggen 
Legg igjen en kommentar